ICDP - forankring og informasjon.

ICDP –“International Child Development Programme”

ICDP er et norsk utviklet program, anerkjent og benyttet av blant annet UNICEF og WHO.
Programmet er utviklet av professor Karsten Huneide og professor Henning Rye. Det bygger på en humanistisk tradisjon, der en empatisk fortolkende holdning til barnet er et viktig element. Programmet er i utgangspunktet laget for foreldre, men kan med små justeringer tilpasses til å være gjeldene for alle som jobber med barn.
ICDP er et program for alle som har omsorg for barn, et universelt program. Uavhengig av kultur og religion. Programmet benyttes over hele verden.

”ICDP er utviklet som et forbyggende program med fokus på samspill mellom omsorgsgiver og barn. Programmet bygger på en bevisstgjørende metodikk som fokuserer på foreldrenes og andre omsorgsgiveres iboende evner til god omsorg” Karsten Huneide

ICDP har en bred forankring i forskning. Det er spesielt den kommunikative spedbarnsforskningen som ligger til grunn for ICDP. Oppfatningen av barn er en del av kjernen i ICDP.

”Å oppfatte barnet som en person betyr at vi forventer at de har de samme behov for å bli elsket, inkludert, respektert og forstått som vi kan gjenkjenne oss selv i.” Huneide

Barnehagen skal ikke bare dekke barnets behov for omsorg, trygghet og deres fysiske behov i barnehagetiden, men også veilede barnet i en sosial utvikling, inn i fellesskapet og samfunn. Samt medvirke til at barnet utvikler sine ferdigheter og kunnskap.
Oppveksten er en menneskelig assistert prosess, der omsorgspersonene har en betydelig rolle.
Kvaliteten på samspillet er avgjørende for at barn skal får en optimal utvikling. (Tervarthen)
Det grunnleggende er at vi er trygge, føler oss verdsatt og at andre setter pris på oss.
Hvis den grunnleggende biten er på plass blir vi stand til å utfolde oss, lære og utvikle oss positivt. Det er av stor betydning at barn blir møtt med en varm tilgjengelig lydhør og sensitiv væremåte av de voksne. (Bowelby) Barnet speiler seg i sine medmennesker, og det er viktig at omsorgspersonene rundt barnet uttrykker gode følelser for barnet. (Winnicot)
I barnehagen er det viktig å skape et klima for vekst og utvikling, gi barna utfordringer som er innenfor deres sone for utvikling. (Vygotsky) Det betyr at barna skal få utfordringer som de er på kanten av å mestre og den lille tilretteleggingen/hjelpen de trenger så de mestrer.

Eksempel: En liten dame på litt over 1 år er ferd med begynne å gå. Hun våger ikke å gå over hele gulvet – så en av de voksne setter stoler med passe mellomrom rundt på gulvet – da våger hun å prøve, går fra stol til stol - og er kjempe stolt.

En gradert støtte som beskrevet ovenfor er av stor betydning for barnet. (Feuerstein)

ICDP har oppsummert alle faktorene som må være på plass for at barn skal få en optimal utvikling. De har oppsummert faktorene i tre dialoger som igjen er delt inn i 8 temaer for godt samspill. ICDP har gitt oss et profesjonelt språk for å analysere samspill og kunne konkretisere hva som er bra og hva vi må jobbe mer med.

”Vi er da tilbake ved utgangspunktet; at menneske er et sosialt vesen hvis framgang og tilbakegang er avhengig av kvaliteten av de relasjoner og kontakter som de etablerer med personer i sine nærmeste omgivelser.” Huneide.

Den følelsesmessige omsorgen er grunnleggende og viktig, men ikke tilstrekkelig.
For at barnet skal utvikle seg optimalt har det behov for at omsorgsgiverne gjennom samspill understøtter, følger og utvider barns interesser, tanker og utvider opplevelsene og erfaringene.
De voksne må understøtte barns læring. Barnet må få hjelp til å holde fokus på en ting, få forklaringer som gir mening. Barnet må møte entusiastiske og engasjerte voksne som skaper engasjement og interesse hos barn.

Barn utvikler seg og gir oss ulike utfordringer i ulike aldre, likevel kan vi holde tritt med barnet hvis vi hele tiden tar utgangspunkt i hvor den enkelte er og møter de der. Understøtter deres initiativ, medopplever, utvider og utfordrer – da vil vi i stor grad kunne være i tråd med barnets utvikling og potensial.

Samspillet er en gjensidig prosess. Barnet er en aktiv deltager i samspillet. Hvis et barn gir en invitasjon til et smil eller en klem, er det avgjørende at det blir møtt på en positiv måte.

”Kvaliteten på samspillet er avgjørende for barnet.” Huneide

Nyere forskning viser at kvaliteten på samspillet mellom omsorgsgiver og barnet spiller en meget viktig rolle for barns utvikling. Modellen med de tre dialogene og åtte temaer for godt samspill sammenfatter forhold som har avgjørende betydning for kvaliteten på samspill mellom omsorgsgiver og barn – dermed barnets fremtidige utvikling.

De tre dialogene:
Den følelsesmessige dialogen – der omsorgsgiver uttrykker gode følelser for barnet, anerkjenner og roser, justerer seg til barnet og følger barnets initiativ. Det er en tillitsfull og varm dialog.

Den meningsskapende og utvidende dialog – der omsorgsgiver beriker og utvider opplevelser, snakker om ting som skjer og forklarer. Gjennom felles oppmerksomhet utvider omsorgsgiver opplevelser, gir mening, forklaringer og utvider med nye erfaringer. Med entusiasme blir barnet ledet inn i en felles virkelighetsforståelse og oppfattning som er en forutsetning for positiv utvikling og deltagelse.

Den regulerende og grensesettende dialog - der omsorgsgiver hjelper barnet til å mestre de oppgavene og utfordringer det møter i hverdagen. Barnet får hjelp til å utvikle strategier for målrettet handling som krever planlegging og selvkontroll. Utfordringene er ut fra alder – der de minste trenger en god strategi for å ta kontakt med hverandre til de 5 – åringene som skal spille spill med hverandre. Grensesettingen skal være positiv.

De tre dialogene er konkretisert i ”De åtte temaer for godt samspill”.
ICDP sine åtte temaer for godt samspill er nærmest en sammenfatning av ulike retninger og teorier om godt samspill.

De 4 første temaene hører til i den følelsesmessige dialogen, de 3 neste hører inn under den meningsskapende dialogen og det siste tema hører til den regulerende dialogen.

Kort oversikt over de 8 temaene:
1. Vis positive følelser og at du setter pris på barnet.
2. Følg barnets initiativ og juster deg til barnet.
3. Snakk med barnet og forsøk å få til tillitsfulle samtaler med barnet.
4. Gi anerkjennelse og ros.
5. Hjelp barnet til å samle sin oppmerksomhet, del fokus med barnet.
6. Gi mening til det barnet opplever, sett ord på det med entusiasme.
7. Utvid og gi forklaringer til det du opplever sammen med barnet.
8. Hjelp barnet til å kontrollere seg selv, planlegg sammen, gi gradert støtte og sett grenser positivt.


Temaene er ikke påbud, men en påminning og utgangspunkt for å aktivere godt samspill.


ICDP har en helhetlig og bred teoretisk forankring. Hele barnets utvikling blir vektlagt. Den kjærlige omsorgen er grunnlaget, men ikke tilstrekkelig. ICDP vektlegger barns behov for mening og utvidelse av sine kunnskaper og ferdigheter. Til slutt har ICDP med behovet for regulering og viktigheten av positivt grensesetting.
Medmenneskelighet skal gjennomsyre all samspill med barn. Når de blir møtt på morgenen, i leik, når positive grenser må settes, under måltidet, når de strever med å tilegne seg nye kunnskaper/ferdigheter, når de skal hvile, når de deler glede og latter - så skal de møte medmenneskelighet.